Abstract: While concern about antisemitism is growing, especially online, agreement about what exactly constitutes antisemitism is declining, especially when it appears in contexts other than those associated with Nazism.
Based on four empirical case studies and combining various qualitative analyses of digital content and semi-structured interviews, this thesis explores expressions of antisemitic hate speech and how the discursive boundaries of what can and cannot be said about Jews are perceived, dealt with, and experienced by different actors in the Norwegian digital public sphere. These include key political actors on the far right and the left, as well as members of the small and historically vulnerable Jewish minority. Theoretically, the thesis combines sociological boundary theory with perspectives from media studies, antisemitism studies and multidisciplinary research on online hate.
The thesis shows how the neo-Nazi organisation Nordic Resistance Movement and online debaters in various comment sections push boundaries by producing and promoting antisemitic content in both explicit and implicit ways. It also shows how “anti-Islamic” far-right alternative media and left-wing political organisations draw boundaries through comment moderation on their digital platforms. A key finding is that antisemitic hate speech is a diverse and complex phenomenon that can be difficult to identify. Finally, the thesis also sheds light on the experiences of antisemitic hate speech among Norwegian “public Jews”.
Beyond the empirical findings, the thesis contributes to media studies by proposing an analytical framework for how the concepts of boundaries and boundary-making can be used to understand different key dimensions and dynamics of the digital public sphere, in particular, how hateful content is communicated and countered, and the consequences for those targeted.
Abstract: For more than a decade, there has been a discussion about the scope and character of a “Muslim antisemitism” in Europe, spurred on by anti-Jewish harassment and terrorist attacks by Muslims in some European countries.* However, there are only a few major studies on the attitudes of Muslims towards Jews in Europe, while larger studies on the attitude of Jews towards Muslims have so far been missing completely. Based on the data from the 2017 survey, “Attitudes towards Jews and Muslims in Norway. Population Survey and Minority Study” (CHM), it is now possible to investigate how Jews and Muslims in Norway perceive each other, whether they see opportunities for cooperation as minorities and have common experiences of discrimination, what their positioning in the Israeli-Palestinian conflict looks like, and whether it influences their mutual perception. While the focus is on the relationship between Muslims and Jews, in some cases the results for the general Norwegian population are included as a tertium comparationis, since Jews and Muslims form part of Norwegian society.
Abstract: Travelogue – On the Contemporary Understandings of Citizenship among European Jews – title and subject of Theodor Barth’s thesis – encompasses six books with ethnography based on a multi-sited fieldwork, in Central- & Eastern European Jewish communities.
The books are concerned with aspects of their own conditions of production, from fieldwork research to writing, alongside the ethnographic subject of the Travelogue: the conditions of Jewish communities (mainly in cities of Central and Eastern Europe) in the last half of the 1990s (1995-99).
The books root the model experiments developed throughout the Travelogue in different ethnographic contexts.
Book 1 (Spanning the Fringes – Vagrancy to Prague) is a traveller’s tale with quite contingent, serendipitous, and very short-term trips to sample Jewish life in St. Petersburg, Vilnius, Warsaw, Kiev, Bucharest, Sofia, and Budapest.
Book 2 (The Minutes of the ECJC) is a commentary and analysis around a conference which the candidate attended in Prague in 1995 of the European Council of Jewish Communities (ECJC). It focuses on the political work and changing strategies of the ECJC. This book establishes some of the terms of the problems of community-Jews in Europe.
Book 3 (The Zagreb Almanach) is a description and analysis of the candidate’s stay with the Jewish community of Zagreb, focusing on a place, a green room, the community centre itself—this is the closest to a traditional site of community living in his ethnographic research.
Book 4 (The Books of Zagreb and Sarajevo) provides a contemporary and contextualized reading of a key Jewish ritual complex—the Passover Seder and its text, the Haggadah. This is a cultural object for systematic iteration and commentary, on which to articulate in depth a number of his insights gained more diffusely from observation. Among all the books, book 4 is the one intensive piece in which the textual analysis defines a process through which the candidate intends to sensitise the reader to how pattern can emerge from details.
Book 5 (Thirteen Kisses—a Manual of Survival From Sarajevo) relates a testimonial account of how the activist group La Benevolencija functioned in Sarajevo humanitarian relief during the Bosnian War of 1992-95. The candidate hopes to demonstrate a slow transition from wartime testimonials in the presence of an anthropologist, to recognition in the urban commonwealth in the aftermath of the war. He also invites the reader to consider the particularities of survivor testimonies and contrast these to how the war-zone was perceived from the outside.
Book 6 (The Account of the Lifeline) provides an understanding of a search and accountability model developed by La Benevolencija—in co-operation with the Joint—during the war in Bosnia (1992-95). It consolidates and expands the account of the Jews in Sarajevo and their humanitarian actions, through the candidate’s work on archives of the Joint (American Joint Distribution Committee) in Paris.
The six books of the Travelogue are rounded up in three concluding sections, containing 1) a synopsis of the findings across the books (Frames – Modeling Disordered Systems), 2) an account for the process of visual modeling throughout the books (Design – Choices and Aggregates), 3) a bibliographic presentation in which various sources influenced the conceptual choices and experiments that are made throughout the manuscript are discussed (Bibliography: Reflective Readings). In this way, the candidate hopes to retrace his steps from the findings, via the crafting of the volume back to the ranks of colleagues and readers.
Abstract: Denne rapporten presenterer HL-senterets undersøkelse av hvorvidt og hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i et utvalg
norske medier. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i et begrenset og strategisk utvalg saker fra redigerte nyhetsmedier og
kommentarfelt fra nettaviser og én av de utvalgte nyhetsmedienes Facebook-sider. Det er gjort kvantitative innholdsanalyser
av totalt 824 artikler og 2689 kommentarer. Det er også gjort en rent kvalitativ gjennomgang av cirka 250 Twitter-meldinger tilknyttet
emneknaggen «jøde», fra perioden 14. juli 2010 – 28. mai 2016.
Undersøkelsen viser at negative og problematiske utsagn og ytringer om jøder eksisterer i både de redigerte nyhetsmediene
og kommentarfeltene. Samlet sett er likevel slike ytringer, og spesielt eksplisitte antisemittiske utsagn, relativt lite utbredt i
det undersøkte materialet. Fremstillinger av jødene som en kollektiv størrelse og ansvarliggjøring av jøder for staten Israels politikk
er de problematiske uttrykksformene som har høyest forekomst i det undersøkte materialet. Den vanligste formen for
slike ytringer er generaliserende sammenblandinger av jøder som gruppe og staten Israel, og oppfordringer om at jøder som
gruppe skal ta tydelig avstand fra israelske handlinger. I blant refereres det også til «amerikanske jøder» eller «norske jøder»
som en enhet med felles meninger, interesser og mål. Det er videre en viss forekomst av ytringer som sammenlikner Israels
politikk overfor palestinerne med den nazistiske jødeforfølgelsen og negative utsagn som spiller på forestilte negative trekk ved
jødisk religion. I enkelte av kommentarfeltene forekommer tradisjonelle konspiratoriske antisemittiske forestillinger.
De problematiske enkeltutsagnene i redigerte nyhetsmedier er mest utbredt i leserbrev, kronikker og debattinnlegg som er
skrevet av eksterne bidragsytere, mens de kommer sjeldnere til uttrykk i redaksjonelle kronikker, ledere og nyhetsartikler tilknyttet
medienes egne medarbeidere. Slike ytringer utløser imidlertid i de fleste tilfeller konkrete tilsvar og reaksjoner, og blir dermed sjeldent
stående uimotsagt. Problematiske og til dels jødefiendtlige ytringer er noe mer utbredt i artikler som også inneholder uttalte
Israel-kritiske standpunkter. Samtidig har et tydelig flertall av de Israel-kritiske artiklene overhodet ikke forekomst av problematiske/
negative utsagn om jøder. Mange av de problematiske ytringene i de redigerte mediene er utslag av upresis og ubevisst språkbruk,
og sjeldent et uttrykk for antisemittiske intensjoner. Eksplisitte antisemittiske ytringer forekommer i svært liten grad i denne delen
av mediene.
Enkelte av de jødefiendtlige ytringene tenderer til å være mer eksplisitt uttrykt i kommentarfeltene.På samme måte som i de redigerte
nyhetsmediene har negative/problematiske ytringer om jøder i kommentarfeltene noe høyere forekomst i sammenheng med Israel-kritiske standpunkter. Det er imidlertid kommentarfeltene under saker om antisemittisme og Holocaust som utmerker seg ved å ha
høyest forekomst av problematiske og jødefiendtlige ytringer. Slike saker aktiverer også et klart flertall av de groveste konspiratoriske
antisemittiske ytringene. Selv om denne type ytringer er relativt lite utbredt også i de undersøkte kommentarfeltene, viser mangfoldet
blant de groveste antisemittiske uttrykkene en bemerkelsesverdig kontinuitet i det antisemittiske tankegodset.
Twitter-meldingene tilknyttet emneknaggen «jøde» skiller seg fra det øvrige undersøkte materialet. Selv om et mindretall
av meldingene spiller på antisemittiske klisjeer, er koplingen av denne emneknaggen til penger og moralske avvik innenfor
økonomi og profitt et gjennomgående trekk.Slike meldinger refererer ikke til faktiske eller forestilte jøder, men viser bl.a. til venners
gjerrighet, overdreven sparsomhet og kollegers lave arbeidsmoral. #jøde blir altså brukt som en metafor for slette karaktertrekk,som uvilje mot å betale gjeld, uærlig profittog latskap. Slike ytringer refererer til klassiske forestillinger i den moderne antisemittismen,og inngår i en historisk norsk satirisk tradisjon.
Abstract: How often do incidents of antisemitic violence occur in contemporary Europe, and what trends are
showing? How exposed are Jewish populations in different countries? Who commits these crimes? We
need to answer such questions as precisely as possible in order to effectively combat and prevent
antisemitism in general and violent antisemitism in particular, but we lack the knowledge to do so because
systematic studies of the subject are few and far between. As a step towards filling this research gap, the
current report presents some tentative findings about violent antisemitism in a sample of European
countries and proposes directions for further research.
Combining incident data based on police reporting with a 2012 survey on antisemitism carried out by
the European Union’s Fundamental Rights Agency (FRA), this report tentatively compares the levels of
antisemitic violence in different countries. The seven-country sample contains comparable data for France,
UK, Germany and Sweden only. Among these countries, Jews’ exposure to antisemitic violence appears to
have been highest in France, lower in Sweden and Germany, and lowest in the United Kingdom.
Figures for Norway, Denmark and Russia are not directly comparable because of differing data
sources. However, Russia clearly stands out with a very low number of incidents considering Russia’s
relatively large Jewish population. Russia is also the only case in which there is little to indicate that Jews
avoid displaying their identity in public.
Available data on perpetrators suggest that individuals of Muslim background stand out among
perpetrators of antisemitic violence in Western Europe, but not in Russia, where right-wing extremist
offenders dominate. Attitude surveys corroborate this picture in so far as antisemitic attitudes are far more
widespread among Muslims than among the general population in Western Europe.
The findings presented here are tentative. More and better data as well as more research are needed in
order to form a more accurate picture of the nature and causes of antisemitic violence, a prerequisite for
determining relevant countermeasures.
Abstract: Hvor ofte forekommer antisemittiske voldshendelser i dagens Europa, og hvilken vei går utviklingen?
Hvor utsatt er de jødiske befolkningene i ulike land? Og hvem står bak ugjerningene? Effektiv forebygging
og bekjempelse er avhengig av at slike spørsmål besvares så presist som mulig, men vi mangler den
nødvendige kunnskapen ettersom svært lite forskning er gjort på feltet. Denne rapporten presenterer noen
tentative funn om voldelig antisemittisme i et utvalg europeiske land og foreslår retninger for videre
forskning.
Ved å bruke hendelsestall basert på anmeldelser i kombinasjon med EUs Fundamental Rights Agency
(FRA) sin spørreundersøkelse om antisemittisme fra 2012, er det mulig å foreta en begrenset og tentativ
sammenlikning av det antisemittiske voldsnivået på tvers av land. I denne rapportens utvalg foreligger
sammenliknbare data kun for Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Jøders utsatthet for
antisemittisk vold synes å være høyest i Frankrike, mindre i Sverige og Tyskland, og lavest i Storbritannia.
Tall for Norge, Danmark og Russland er ikke sammenliknbare på grunn av mangelfulle data. Vi har
telt 10 hendelser i Norge, 20 i Danmark og 33 i Russland for perioden 2005-2015. Nivået i Russland er
tilsynelatende svært lavt i forhold til vesteuropeiske land og gitt Russlands relativt store jødiske minoritet.
Russland er også det eneste landet der vi ikke har funnet indikasjoner på at jøder unngår å vise sin identitet
offentlig.
Tilgjengelige data tyder på at personer med bakgrunn fra muslimske land skiller seg ut blant dem som
begår antisemittiske voldshandlinger i Vest-Europa, men ikke i Russland, der høyreekstreme aktører
dominerer. Holdningsundersøkelser bygger opp under dette bildet for så vidt som antisemittiske
holdninger er betydelig mer utbredt blant muslimer enn befolkningen generelt i vesteuropeiske land.
Denne rapportens funn er tentative og ment som et oppspill til videre forskning. Bedre data og flere
systematiske studier er nødvendig for å danne et mer presist bilde av fenomenet og dets årsaker, hvilket
igjen er en forutsetning for å kunne bestemme relevante mottiltak.
