Medieanalyse av antisemittisme i dag: Rapport på oppdrag for kommunal- og moderniseringsdepartementet
Translated Title
Media analysis of anti-Semitism today: Report for the Ministry of Local Government and Modernization
Publication Date
Publication Place
Publisher
Abstract
Denne rapporten presenterer HL-senterets undersøkelse av hvorvidt og hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i et utvalg
norske medier. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i et begrenset og strategisk utvalg saker fra redigerte nyhetsmedier og
kommentarfelt fra nettaviser og én av de utvalgte nyhetsmedienes Facebook-sider. Det er gjort kvantitative innholdsanalyser
av totalt 824 artikler og 2689 kommentarer. Det er også gjort en rent kvalitativ gjennomgang av cirka 250 Twitter-meldinger tilknyttet
emneknaggen «jøde», fra perioden 14. juli 2010 – 28. mai 2016.
Undersøkelsen viser at negative og problematiske utsagn og ytringer om jøder eksisterer i både de redigerte nyhetsmediene
og kommentarfeltene. Samlet sett er likevel slike ytringer, og spesielt eksplisitte antisemittiske utsagn, relativt lite utbredt i
det undersøkte materialet. Fremstillinger av jødene som en kollektiv størrelse og ansvarliggjøring av jøder for staten Israels politikk
er de problematiske uttrykksformene som har høyest forekomst i det undersøkte materialet. Den vanligste formen for
slike ytringer er generaliserende sammenblandinger av jøder som gruppe og staten Israel, og oppfordringer om at jøder som
gruppe skal ta tydelig avstand fra israelske handlinger. I blant refereres det også til «amerikanske jøder» eller «norske jøder»
som en enhet med felles meninger, interesser og mål. Det er videre en viss forekomst av ytringer som sammenlikner Israels
politikk overfor palestinerne med den nazistiske jødeforfølgelsen og negative utsagn som spiller på forestilte negative trekk ved
jødisk religion. I enkelte av kommentarfeltene forekommer tradisjonelle konspiratoriske antisemittiske forestillinger.
De problematiske enkeltutsagnene i redigerte nyhetsmedier er mest utbredt i leserbrev, kronikker og debattinnlegg som er
skrevet av eksterne bidragsytere, mens de kommer sjeldnere til uttrykk i redaksjonelle kronikker, ledere og nyhetsartikler tilknyttet
medienes egne medarbeidere. Slike ytringer utløser imidlertid i de fleste tilfeller konkrete tilsvar og reaksjoner, og blir dermed sjeldent
stående uimotsagt. Problematiske og til dels jødefiendtlige ytringer er noe mer utbredt i artikler som også inneholder uttalte
Israel-kritiske standpunkter. Samtidig har et tydelig flertall av de Israel-kritiske artiklene overhodet ikke forekomst av problematiske/
negative utsagn om jøder. Mange av de problematiske ytringene i de redigerte mediene er utslag av upresis og ubevisst språkbruk,
og sjeldent et uttrykk for antisemittiske intensjoner. Eksplisitte antisemittiske ytringer forekommer i svært liten grad i denne delen
av mediene.
Enkelte av de jødefiendtlige ytringene tenderer til å være mer eksplisitt uttrykt i kommentarfeltene.På samme måte som i de redigerte
nyhetsmediene har negative/problematiske ytringer om jøder i kommentarfeltene noe høyere forekomst i sammenheng med Israel-kritiske standpunkter. Det er imidlertid kommentarfeltene under saker om antisemittisme og Holocaust som utmerker seg ved å ha
høyest forekomst av problematiske og jødefiendtlige ytringer. Slike saker aktiverer også et klart flertall av de groveste konspiratoriske
antisemittiske ytringene. Selv om denne type ytringer er relativt lite utbredt også i de undersøkte kommentarfeltene, viser mangfoldet
blant de groveste antisemittiske uttrykkene en bemerkelsesverdig kontinuitet i det antisemittiske tankegodset.
Twitter-meldingene tilknyttet emneknaggen «jøde» skiller seg fra det øvrige undersøkte materialet. Selv om et mindretall
av meldingene spiller på antisemittiske klisjeer, er koplingen av denne emneknaggen til penger og moralske avvik innenfor
økonomi og profitt et gjennomgående trekk.Slike meldinger refererer ikke til faktiske eller forestilte jøder, men viser bl.a. til venners
gjerrighet, overdreven sparsomhet og kollegers lave arbeidsmoral. #jøde blir altså brukt som en metafor for slette karaktertrekk,som uvilje mot å betale gjeld, uærlig profittog latskap. Slike ytringer refererer til klassiske forestillinger i den moderne antisemittismen,og inngår i en historisk norsk satirisk tradisjon.
norske medier. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i et begrenset og strategisk utvalg saker fra redigerte nyhetsmedier og
kommentarfelt fra nettaviser og én av de utvalgte nyhetsmedienes Facebook-sider. Det er gjort kvantitative innholdsanalyser
av totalt 824 artikler og 2689 kommentarer. Det er også gjort en rent kvalitativ gjennomgang av cirka 250 Twitter-meldinger tilknyttet
emneknaggen «jøde», fra perioden 14. juli 2010 – 28. mai 2016.
Undersøkelsen viser at negative og problematiske utsagn og ytringer om jøder eksisterer i både de redigerte nyhetsmediene
og kommentarfeltene. Samlet sett er likevel slike ytringer, og spesielt eksplisitte antisemittiske utsagn, relativt lite utbredt i
det undersøkte materialet. Fremstillinger av jødene som en kollektiv størrelse og ansvarliggjøring av jøder for staten Israels politikk
er de problematiske uttrykksformene som har høyest forekomst i det undersøkte materialet. Den vanligste formen for
slike ytringer er generaliserende sammenblandinger av jøder som gruppe og staten Israel, og oppfordringer om at jøder som
gruppe skal ta tydelig avstand fra israelske handlinger. I blant refereres det også til «amerikanske jøder» eller «norske jøder»
som en enhet med felles meninger, interesser og mål. Det er videre en viss forekomst av ytringer som sammenlikner Israels
politikk overfor palestinerne med den nazistiske jødeforfølgelsen og negative utsagn som spiller på forestilte negative trekk ved
jødisk religion. I enkelte av kommentarfeltene forekommer tradisjonelle konspiratoriske antisemittiske forestillinger.
De problematiske enkeltutsagnene i redigerte nyhetsmedier er mest utbredt i leserbrev, kronikker og debattinnlegg som er
skrevet av eksterne bidragsytere, mens de kommer sjeldnere til uttrykk i redaksjonelle kronikker, ledere og nyhetsartikler tilknyttet
medienes egne medarbeidere. Slike ytringer utløser imidlertid i de fleste tilfeller konkrete tilsvar og reaksjoner, og blir dermed sjeldent
stående uimotsagt. Problematiske og til dels jødefiendtlige ytringer er noe mer utbredt i artikler som også inneholder uttalte
Israel-kritiske standpunkter. Samtidig har et tydelig flertall av de Israel-kritiske artiklene overhodet ikke forekomst av problematiske/
negative utsagn om jøder. Mange av de problematiske ytringene i de redigerte mediene er utslag av upresis og ubevisst språkbruk,
og sjeldent et uttrykk for antisemittiske intensjoner. Eksplisitte antisemittiske ytringer forekommer i svært liten grad i denne delen
av mediene.
Enkelte av de jødefiendtlige ytringene tenderer til å være mer eksplisitt uttrykt i kommentarfeltene.På samme måte som i de redigerte
nyhetsmediene har negative/problematiske ytringer om jøder i kommentarfeltene noe høyere forekomst i sammenheng med Israel-kritiske standpunkter. Det er imidlertid kommentarfeltene under saker om antisemittisme og Holocaust som utmerker seg ved å ha
høyest forekomst av problematiske og jødefiendtlige ytringer. Slike saker aktiverer også et klart flertall av de groveste konspiratoriske
antisemittiske ytringene. Selv om denne type ytringer er relativt lite utbredt også i de undersøkte kommentarfeltene, viser mangfoldet
blant de groveste antisemittiske uttrykkene en bemerkelsesverdig kontinuitet i det antisemittiske tankegodset.
Twitter-meldingene tilknyttet emneknaggen «jøde» skiller seg fra det øvrige undersøkte materialet. Selv om et mindretall
av meldingene spiller på antisemittiske klisjeer, er koplingen av denne emneknaggen til penger og moralske avvik innenfor
økonomi og profitt et gjennomgående trekk.Slike meldinger refererer ikke til faktiske eller forestilte jøder, men viser bl.a. til venners
gjerrighet, overdreven sparsomhet og kollegers lave arbeidsmoral. #jøde blir altså brukt som en metafor for slette karaktertrekk,som uvilje mot å betale gjeld, uærlig profittog latskap. Slike ytringer refererer til klassiske forestillinger i den moderne antisemittismen,og inngår i en historisk norsk satirisk tradisjon.
Translated Abstract
This report presents the study conducted by the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities of whether and how antisemitism is expressed in a selection of Norwegian media. The study is based on a limited and strategic selection of sources taken
from edited news media and comment fields in online newspapers and from the Facebook page of one of the selected news media. A
quantitative content analysis was conducted of 824 articles and 2,689 comments. Furthermore, a purely qualitative review was conducted of around 250 tweets with hashtag “jøde” (Jew) between 14 July 2010 and 28 May 2016.
The study shows that the extent of negative and problematic utterances and statements about Jews is relatively small, though it exists
in both the edited news media and the comment fields. Presenting Jews as a collective entity, and making Jews accountable for
Israel’s policies are the problematic forms of expression that most frequently arise in the material examined. The most common form
for such statements are generalised concoctions of Jews as a group and the state of Israel, and calls for Jews as a group to dissociate themselves from Israeli actions. References are occasionally made to ‘American Jews’ or ‘Norwegian Jews’ as entities sharing the same views, interests and goals. There is also some occurrence of statements comparing Israeli policy towards the Palestinians with the Nazi persecution of Jews, and negative statements that play on imagined negative characteristics of Judaism.
Some comment fields contain traditional antisemitic conspiracy theories. Most of the problematic and anti-Jewish statements
in edited news media occur in non-editorial opinion content, while they appear far more seldom in editorial articles, leaders and
news stories. However, such utterances generally trigger concrete responses and reactions and rarely go unchallenged. Problematic statements about Jews are slightly more common in articles that also express anti-Israeli opinions. On the other hand, most of
the articles critical of Israel contain no negative statements about Jews whatsoever. Many of the problematic utterances in the
edited media are the result of imprecise and unconscious choice of language, and rarely expressions of antisemitic intentions. The extent of explicitly antisemitic utterances in this section of the media is minimal.
Some of the negative and problematic utterances tend to be more explicitly expressed in the comment fields. Similar to the case in the
edited news media, the extent of problematic utterances about Jews in the comment fields is slightly larger in connection with criticism
against Israel. However, the comment fields below news stories dealing with antisemitism and the Holocaust clearly have the highest
occurrence of problematic and hostile statements about Jews. Stories like these also prompt the most serious antisemitic conspiratorial notions. Although the extent of this type of utterance is also relatively small in the comment fields examined, the diversity
of the most serious antisemitic expressions demonstrates a notable continuity in antisemitic ideas.
Tweets with the hashtag “jøde” (Jew) stand out from the remainder of the material examined. Although a small percentage of
the tweets plays on antisemitic clichés, the connection to money and moral deviation in respect of finance and profits is a recurring
feature. Tweets like these contain references not to actual or imagined Jews, but rather to the stinginess of friends, excessive frugality and the poor work ethic of colleagues. #jøde is used as a metaphor for negative traits such as an unwillingness to settle debts, ill-gotten gains and laziness. Such utterances refer to classic notions in modern antisemitism, and make up part of a historical Norwegian satirical,antisemitic tradition.
from edited news media and comment fields in online newspapers and from the Facebook page of one of the selected news media. A
quantitative content analysis was conducted of 824 articles and 2,689 comments. Furthermore, a purely qualitative review was conducted of around 250 tweets with hashtag “jøde” (Jew) between 14 July 2010 and 28 May 2016.
The study shows that the extent of negative and problematic utterances and statements about Jews is relatively small, though it exists
in both the edited news media and the comment fields. Presenting Jews as a collective entity, and making Jews accountable for
Israel’s policies are the problematic forms of expression that most frequently arise in the material examined. The most common form
for such statements are generalised concoctions of Jews as a group and the state of Israel, and calls for Jews as a group to dissociate themselves from Israeli actions. References are occasionally made to ‘American Jews’ or ‘Norwegian Jews’ as entities sharing the same views, interests and goals. There is also some occurrence of statements comparing Israeli policy towards the Palestinians with the Nazi persecution of Jews, and negative statements that play on imagined negative characteristics of Judaism.
Some comment fields contain traditional antisemitic conspiracy theories. Most of the problematic and anti-Jewish statements
in edited news media occur in non-editorial opinion content, while they appear far more seldom in editorial articles, leaders and
news stories. However, such utterances generally trigger concrete responses and reactions and rarely go unchallenged. Problematic statements about Jews are slightly more common in articles that also express anti-Israeli opinions. On the other hand, most of
the articles critical of Israel contain no negative statements about Jews whatsoever. Many of the problematic utterances in the
edited media are the result of imprecise and unconscious choice of language, and rarely expressions of antisemitic intentions. The extent of explicitly antisemitic utterances in this section of the media is minimal.
Some of the negative and problematic utterances tend to be more explicitly expressed in the comment fields. Similar to the case in the
edited news media, the extent of problematic utterances about Jews in the comment fields is slightly larger in connection with criticism
against Israel. However, the comment fields below news stories dealing with antisemitism and the Holocaust clearly have the highest
occurrence of problematic and hostile statements about Jews. Stories like these also prompt the most serious antisemitic conspiratorial notions. Although the extent of this type of utterance is also relatively small in the comment fields examined, the diversity
of the most serious antisemitic expressions demonstrates a notable continuity in antisemitic ideas.
Tweets with the hashtag “jøde” (Jew) stand out from the remainder of the material examined. Although a small percentage of
the tweets plays on antisemitic clichés, the connection to money and moral deviation in respect of finance and profits is a recurring
feature. Tweets like these contain references not to actual or imagined Jews, but rather to the stinginess of friends, excessive frugality and the poor work ethic of colleagues. #jøde is used as a metaphor for negative traits such as an unwillingness to settle debts, ill-gotten gains and laziness. Such utterances refer to classic notions in modern antisemitism, and make up part of a historical Norwegian satirical,antisemitic tradition.
Topics
Genre
Geographic Coverage
Copyright Holder
Original Language
Link
Bibliographic Information
Medieanalyse av antisemittisme i dag: Rapport på oppdrag for kommunal- og moderniseringsdepartementet. . 2016: https://archive.jpr.org.uk/object-nor16
